Markering av den internasjonale dagen for kliniske studier

Arrangementet ble gjennomført i regi av NorCRIN og bød på et tettpakket program med innsiktsfulle foredrag og fremtidsrettede diskusjoner. Fra status på den nasjonale handlingsplanen til pandemiberedskap, strukturert kreftjournal, protonterapi og integrering av kliniske studier i en travel hverdag – programmet var tettpakket med kunnskap og fremtidsvisjoner. 

— God forskningsinfrastruktur og gode rutiner er en viktig forutsetning for effektiv samhandling og avgjørende for å legge til rette for forskning og innovasjon av høy kvalitet, sa fagdirektør Marta Ebbing, som åpnet markeringen.

Marianne van der Wel fra Helse- og omsorgsdepartementet ga en oppdatering på status og veien videre for den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier. — Klinisk forskning bør være en naturlig del av den daglige pasientbehandlingen og en integrert del av all klinisk praksis, trakk Van der Wel frem. Hun understreket viktigheten av langsiktig strategi og samarbeid på tvers av sektorer, og et godt grunnlag for videre satsning

Nina Langeland fra Universitetet i Bergen delte erfaringer fra pandemien og belyste hvordan klinisk utprøving innen smittsomme sykdommer kan styrkes som en del av nasjonal beredskap.

Tine Hunt fra Helse Vest IKT presenterte arbeidet med utviklingen av en strukturert kreftjournal – et sentralt verktøy for å forbedre datakvaliteten og øke effektiviteten.

— Begrepsbruk og kommunikasjon er helt avgjørende for at vi skal forstå hverandre. Det å jobbe strukturert kan bety én ting for en kliniker, og noe helt annet for en utvikler eller informatiker. En strukturert journal handler dessuten om langt mer enn bare skjermbildet og det klinikeren ser. For å kunne ta i bruk ny teknologi – som kunstig intelligens – trenger vi standardiserte informasjonsmodeller som faktisk gjør det mulig å plassere data strukturert, sa Hunt. 

Olav Mella fra Haukeland universitetssjukehus fortalte om klinisk utprøving innen protonterapi, og belyste potensialet for å redusere langtidsbivirkninger hos pasienter.

— For at protonprosjektet skal lykkes, må vi få på plass kliniske protokoller de neste årene. Det handler om å utnytte muligheten for færre langtidsbivirkninger og bruke behandlingskapasiteten som bygges. Vi regner med at rundt 75 % av pasientene etter hvert vil inngå i studier. Noen studier er internasjonale, andre må vi utvikle selv – gjerne i samarbeid med klinikker i Danmark og Sverige. Det trengs fagfolk fra hele landet, ikke bare fra protonklinikkene, og ansvaret for studiene fordeles bredt. Lokale ledere må også prioritere dette og legge til rette for at det skjer, fortalte Mella. 

Kjell-Morten Myhr fra Neuro-SysMed delte sine erfaringer med å integrere kliniske studier i en travel klinisk hverdag, og fortalte den bemerkelsesverdige historien bak bruken av Rituksimab i behandling av multippel sklerose.

— Skal vi lykkes med klinisk utprøving i en travel hverdag, må fem ting være på plass: en sterk forskningskultur med god infrastruktur, engasjerte fagmiljøer, tydelig forankring i ledelsen, tilstrekkelig finansiering – og ikke minst, forutsigbarhet og langsiktighet. Uten dette blir det vanskelig å få forskning til å fungere i praksis, sa Myhr.

Marta Ebbing rundet av dagen med en stor takk til alle foredragsholdere og deltakere som hadde bidratt til å gjøre markeringen av den internasjonale dagen for kliniske studier både inspirerende og lærerik. 

Dagens innlegg og diskusjoner belyste viktige temaer, delte verdifulle erfaringer og styrket fellesskapet blant aktørene som jobber for å fremme klinisk forskning i Norge.

En spesiell takk rettes til NorCRIN-teamet for et profesjonelt og engasjerende arrangement – deres innsats gjør en viktig forskjell for klinisk forskning i Norge. 

Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte-infrastruktur ble etablert med sekretariat og prosjektledelse ved Haukeland i 2022. Målet er å styrke samarbeid og kvalitet i klinisk forskning gjennom felles rutiner, avtaleverk og støtteverktøy. Nettverket bidrar også til kompetanseheving, blant annet gjennom nasjonalt kurs i studiesykepleie, og skal sikre Norges posisjon i europeisk klinisk forskning.